Jigg vs. sild….

Hva liker kveita best – jigg eller sild? Selv har jeg kun fisket med sild i år og det har fungert godt. Jeg har brukt en agnskalle med det flotte navnet «Giant Jig Head. Blue Glamor«. Jeg bruker så to 4x owner treblekroker i størrelse 3/0 festet med 1,4mm nylon og stripset fast i silda. Når en kveite først tar dette sitter den som regel godt. Det virker dessuten å være langt mindre smånapping på sild enn på jigg. De som har fisket kveite med jigg vet at det enkelte (mange) dager kan være vanskelig å få kveita fast selv om de stadig napper og drar i jiggen. Andre dager når det er skikkelig bett dundrer den bare på jiggen og da sitter den godt om tilslaget er hardt nok.

Men hva liker kveita best om den får velge mellom sild og jigg? I dag hadde jeg med meg en meget erfaren kveitefisker, med mange hundre kveiter på samvittigheten og alle på jigg.

Forholdene var gode til tross for endel kraftige vindrosser. Det begynnte veldig bra for jiggen… Etter bare 10 minutters fiske er det en kveite som napper i jiggen, men den sitter ikke. Men den kommer fort tilbake og denne gangen sitter den. 1-0 til jiggen…

Den første tok jiggen. 150cm og skikkelig feit. Vekt: 55 kilo.

Etter nye 10 minutter sitter fisk nummer to på jiggen. En småkveite akkurat over minstemålet. 2-0 til jiggen. Hmm… jeg blir litt begymret på vegne av silda. Vi kjenner ikke mer på denne plassen og flytter til en plass med lite strøm men hvor dagens vindretning gir oss perfekte drift. Her går det bare noen minutter før jeg kjenner at noe holder i silda der nede. Jeg venter litt og senker stangtuppen, strammer opp og gjør tilslag. Det blir tungt i andre enden. Det er mye vind og kraftig drift så kveita er tung  men opp kommer den. Vi anslår den til 45 kilo. Etter et par nye drift hvor en kveite er frempå og snur jiggen uten å ta skikkelig smeller det til på silda igjen. En fin matfisk på rundt 15 kilo. Det er 2-2 og spenningen stiger i båten.

Her er stillingen 2-2 (den ligger en liten under den midterste kveita.

Her er stillingen 2-2 (det ligger en liten under den midterste kveita).

Så blir det stille noen drift før en kveite terroriserer jiggen i flere minutter med mange smånapp. Den holder stadig igjen jiggen uten å ta ordentlig. Kanskje et jiggskifte er tingen og vips er jiggen oppe i båten for utskifting. Da smeller det til hos meg! Jeg har mye snøre ute på grunn av sterk drift og kveita gjør det enda verre med å gå bakover og over en liten topp. Snøret slites mot bunnen. Ergelig for kveita som svømmer rundt med et juletre i kjeften. Og stillingen er fortsatt 2-2.

Vinden øker på så vi flytter oss til et mer beskyttet sund. Her stillner det helt av både med kveite og vind. Det lir godt utpå ettermiddagen og det nærmer seg hjemtur. Så kjenner jeg plutselig at noe har tatt silda. Det smånapper og drar forsiktig. Jeg senker stanga, kjenner at det er tyngde og dryler til. Det er bom stopp og jeg kjenner med en gang at denne er stor. Kveita gir store tunge og seige rykk før den går på flere tunge utras. Men etterhvert kommer den opp og havner på dekket. Det viser seg at det kun er den ene kroken på den ene treblekroken som sitter i leppa på kveita. Men Ownerkroker i 4x bøyer seg ikke! Silda vinner 3-2 over jiggen:-)

En solid kveite på 174cm avgjør kampen i favør av silda:-)

En solid kveite på 174cm og 73kg avgjør kampen i favør av silda:-)

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Vannkvaliteten på New Zealand

Alle som har besøkt New Zealand har nok lagt merke til det store antallet med sauer og kyr/okser. Og de som har besøkt NZ flere ganger har sikkert også lagt merket til at det blir mer kyr på bekostning av sauer. Problemet med denne omleggingen fra sau til melkeproduksjon er at melkeproduksjon krever en langt mer intensiv drift enn sau – og dette går sterkt ut over vannkvaliteten. Mange steder tas det også så mye vann ut av elvene at de i perioder tørker helt ut (kjør sørover fra Christchurch om sommeren. Flere elver er helt tørrlagt…). Grunnvannsnivået er også svært lavt flere steder, og kanskje særlig i Canterbury.

Kyr krever altså langt mere gjødsling enn sau – og de driter veldig mye. En ku har like mye avføring per dag som 14 mennesker. I dag finnes det cirka 10 millioner kyr/okser på NZ som dermed driter like mye som 140 millioner mennesker. Kyrne går som kjent ikke på toalettet. De driter der de står. Noen ganger rett i elva, men vanligvis på jordene der de beiter. Mye av driten og næringssaltene den inneholder blir vasket ut i elver og vann og bidrar sterkt til forurensning både med koliforme bakterier som gjør det farlig og bade i vannet og det gir overgjødsling som ødelegger elevene og ørreten forsvinner.

Oddvar og jeg har tilsammen besøkt NZ et tyvetalls ganger de siste 15 årene og har sett hvordan galskapen har utviklet seg. Vi skrev derfor en artikkel om vår frustrasjon som vi sendte til aviser på NZ. Foreløpig er den trykt i Dominion Post som er den 2. største avisa der nede og den gis ut i Wellington der politikerne sitter. Artikkelen ble plukket opp av Stuff og har gitt en god del debatt og mange likes. Artikkelen og kommentarene kan leses HER.

Derek Grzelewski har også skrevet en meget god historie om samme problemstilling. Den kan leses her: Saving trout country – the full story. Anbefales!!!

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

NZ 2015

Jeg har en utrolig grei kone. Til tross for tre små unger som krever sitt har jeg fått velsignelse for et nytt NZ eventyr utpå nyåret. Takk Marit!

Denne gangen blir det kun Nordøya hvor Oddvar og jeg skal utforske utilgjengelige jungelelver. Vi har lagt ned mye arbeid på internettet for å finne de beste elvene (stor fisk, lite folk og uberørt natur) – og ikke minst hvordan vi skal kommer oss inn til godbitene. Om forholdene tillater det satser vi på 3-4 dagers turer langt inn i villmarka. Elvene vi har valgt ut er relativt små med krystallklart vann, jungeltrerreng og stor brunørret. Avreise: 26 Januar 2015. Da skal sikadene være godt i gang, sommerværet er på sitt mest stabile og Kiwiene er tilbake på jobb etter ferien sin:-)

20140804-161150-58310204.jpg

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Lake O i New Zealand Trout Fisher

Når jeg traff Peter i Rotorua i vinter avtalte jeg å skrive en artikkel til magasinet hans om Lake Otamangakau. Med tillatelse fra Peter kan bladet nå lastes ned her: 145. Artikkelen starter på side 24:-)

Skjermbilde 2014-07-24 kl. 22.43.30

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Litt film fra Lake O.

Det er ikke så lett å filme når man fisker alene – og helst vil man jo konsentrere seg om fisket – men her er iallefall noen klipp fra en magisk dag på Lake O. Jeg mistet de tre første fiskene, men etterhvert fikk jeg en vakker brunørret på 3,3 kilo. Filmen kan sees på Vimeo ved å trykke akkurat her.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Bare eeeen gang tel…

Ella-Ingeborg på 5 er til tider djævelsk til å mase. Særlig når et gjelder gotteri. «Bare eeeen til, please!» hører vi ofte. Og det er ikke fritt for at vi blir en smule irritert av å høre på gnålet. Likevel var det denne strategien jeg valgte overfor kona… Nå hadde jeg jo fisket Lake O mange ganger men jeg skulle så gjerne vært der «bare eeeen gang til….»… De store i grisebukta fristet voldsomt. Marit er grei så jeg fikk 3,5 time men så måtte jeg være tilbake så vi kunne dra på klatrekafe med ungene.

Værmeldingen var derimot ikke grei. Det var meldt regn og vind fra feil retning. Men kanskje de tok feil tenkte jeg når jeg suste oppover bakkene. Alltid optimist… Vel fremme kunne jeg konstatere at de hadde helt rett. En god frisk bris blåste rett inn i grisebukta og jeg ville nok ikke klare å kaste mer enn 1,5 meter i sånn motvind med 3-er stanga mi. Jeg kjørte til utløpskanalen, hvor jeg aldri hadde sett fisk før. Men kanskje den lave vannstanden hadde noe å si?

Lite vind i utløpskanalen

Lite vind i utløpskanalen

Det var lite vind i utløpskanalen, men spotteforholdene var stort sett dårlige. Ett og annet solgløtt ga god spotting innimellom. Men ellers sto jeg stort sett å ventet på sola. Jeg så 5-6 fisk og hadde spennende fiske. De to første ville ikke ha det jeg serverte, men nummer tre gikk rett opp og tok en stor grønn humpy (som nok lignet på en sikade). En solid brunørret i 2,5 kilosklassen som heiv seg rundt og raste utover. Litt for fort for meg så snøret gikk tvertt av. Etter nok en avvisning fant jeg en fin regnbue. Den tok tørt i et deilig sakte-kino– slurpevak.

En fin tokilos regnbue fra utløpskanalen

Tokilos regnbue som tok tørt i utløpskanalen

Nå begynnte tiden å renne ut, men jeg hadde lyst til å utforske noen nye områder av vannet nå som vannstanden var så lav. Jeg fant et nydelig grunnområde med krusende fisk.

Her gikk det an å vade langt bortover

Her gikk det an å vade langt bortover

Vinden var i sterkeste laget her, men slakket av innimellom. Jeg så flere ploger på «flatsen» og fikk en regnbue på nesten to som tok tørt.

Her gikk det minst tre fisker frem og tilbake

Her gikk det minst tre fisker frem og tilbake helt i kant mot weedsen

Fin regnbue fra flatsen som tok tørt. Litt under to...

Fin regnbue fra flatsen som tok tørt.

Jeg mistet og en betydelig større som tok corixaen. Jeg så den aldri men den dro volsomt avgårde og sleit snøret. Så var det bare å småspringe tilbake til bilen for å nå klatrekafeen i Turangi. Jeg var godt fornøyd. Den nyoppdagede «flatsen» var flott og skal besøkes neste gang – jan/feb 2016. Om en liten uke setter vi oss på flyet hjem til Norge. Der venter kaldt klarvær og etterhvert skreifiske i mars og kveitefisket utover våren. Det blir fint det og:-)

Publisert i Uncategorized | 4 kommentarer

Storfisk i Lake O

Etter å ha studert resultatene fra fiskefellene i gytebekkene til Lake O har jeg lurt litt på hvor de skikkelig store ørretene oppholder seg. Jeg har fisket mange økter i Lake O og brunørretene jeg har fått har alltid vært mellom 2,1 og 2,6 kilo. Nydelige fisker for all del, men jeg tror ikke jeg har sett noen som har bikket den magiske trekilosgrensen. Helt til i dag…

Vannstanden var lavere enn jeg har sett noen gang før og områdene innenfor weedbedsene der brunørreten vanligvis patruljerer var noen steder nesten tørrlagte.

På en strekning hvor jeg vanligvis ser sånn cirka 15 fisk så jeg i dag bare 5, men de jeg så var store. Det vil si, den første så jeg kun slamskyen etter så den skremte jeg godt.

Neste fisk så jeg tidsnok. Den kruset sakte mot meg og jeg rakk å legge ut fluene mine (Blue Humpy med min kjære corixa hengende 15 cm under). Ørreten steg sakte opp og slurpet i seg tørrflua. Jeg løftet stanga og vannflaten eksploderte, men flua løsnet etter et par sekunder og inn kom en bøyd krok. Shit den var stor! Jeg snek meg videre og kom på en ny fisk etter bare 10 meter. En som ikke ville ha fluene mine som filmsnutten under viser…

Den neste jeg så tok corixaen. Vannfokket sto og den raste over weedbeddet og 20 meter utover. Jeg holdt i snøret med fingrene og brant meg! Der ute gikk fisken rett ned i et solid weedbed og der ble den. Jeg prøvde å gi slakk men det nyttet ikke så jeg måtte slite og inn kom en tørrflue uten corixa under. Det var som f…

Jeg lurte meg videre i gjørmen som var blottlagt av den lave vannstanden. Jeg skremte en fisk før jeg fant neste. Den gikk på utsiden av weeden. Fluene landet en liten meter foran ørreten som så diger ut. Den gikk rett frem i god fart og slurpet ned tørrflua. Etter endel plasking og hopping fikk jeg fisken innenfor weedsen, men da gikk den på et langt utras og den startet med å svømme rett gjennom weeden sånn at fluesnøret gikk under det. Det kunne bli litt komplisert etterhvert… Men den satt seg ikke fast lenger ut og når bare fortommen var under weeden skar den seg igjennom. Men akkurat når ørreten var på vei over weedsen inn mot meg løsnet flua. Det kom noen gloser, men fisken ble liggende i weedsen med sporden stikkende opp bare 3-4 meter fra meg. Men mellom oss var det dyp gjørme… Jeg tok sjansen og gikk ut i gjørma. Jeg sank til langt over knærne og sank enda mens jeg la håven over den store fisken. Yesss! tenkte jeg, men håven var tom og nå gjorde fisken et lite slag med sporden og gled utover. Det var som bare svarten for dette var den største jeg hadde hatt på i Lake O – garantert tre. Ergelig!

Jeg var kommet til en plass hvor jeg vanligvis må snu på grunn av en gjørmete liten kanal som går inn i bushen. Mens jeg sto der og så på det fine været så jeg plutselig en plog i vannflaten 30-40 meter bortfor kanalen. Så en til og en til. Det så veldig grunt ut men det var et stort grunnområde som var 20-30 meter bredt og kanskje 70 meter langt på innsiden av et stort weedbed.

Her gikk det 6-7 stoooore brunørreter...

Her gikk det 6-7 stoooore brunørreter…

Jeg måtte dit! Og kom meg over gjørmekanalen med livet i behold, men med gjørme fra topp til tå… Jeg telte 7 fisker som kruset rundt. De gikk stadig med ryggen over vann og jaktet tydelig på noe hurtig siden de innimellom gjorde raske utfall. Sannsynligvis damselnymfer.

Jeg holdt på den faste oppskriften min her med corixa under en stor tørrflue. To forhold gjorde fisket vanskelig. Det var grunt og endel weed som gjorde at nymfa fort satte seg fast – og det blåste mer og mer og det rett i mot. Den borteste enden av «kulpen» var smalere så der ville jeg kunne komme nærmere fisken. Jeg slet meg bortover i gjørma…

20140128-085425.jpgØrreten så gjevnstor ut og jeg tenkte de var i 2,5 kilosklassen. Jeg prøvde meg på den aller borteste. Den gikk nærmest siden jeg sto på og jeg ville heller ikke skremme de andre om jeg skulle klare å kroke den. Etter flere forsiktige kast kom fisken endelig i nærheten av fluene. Jeg dro litt snøret og fiske svingte mot agnet – og rett mot meg. Jeg så den gape når den tok corixaen. Jeg løftet stanga og ørreten var fast. Den var tung og det knaket i 3-stanga. Fisket plasket rundt men uten å gå på utras heldigvis for her var det mye dritt den kunne gå fast i. Og den kom greit inn til håven. Den så veldig fin ut men det var ikke før den lå i håven at jeg så hvor stor og feit den var! Vekta i håven viste 3,3 kilo! En fantastisk flott fisk. Jeg tok noen kjappe bilder og en videosnutt og lot den gli tilbake dit den kom fra. Fiskelykke:-)

Godt fornøyd fisker med denne nydelige ørreten på 3,3 kilo:-)

Godt fornøyd fisker med denne:-)

Må bare vise et bilde til av den utrolig flotte fisken...

Må bare vise et bilde til av den utrolig flotte fisken…

Og ett til....:-)

Og ett til….:-)

Ingen av de andre fiskene ble skremt så etter en liten pust i bakken tok jeg sikte på den neste fisken. Den så ut til å være på samme størrelsen. Det stemte bra. Den var 3,1 kilo! Jeg skjønte at alle de syv fiskene var av grovt kaliber – og at jeg hadde funnet gull. Området måtte være ekstremt næringsrikt og på slike steder er det bare de største og sterkeste som står. En småfisk på 2,5 vil bli jaget bort… Dessuten var det neppe noen andre som fisket her. Båtene kom ikke til og det er knapt noen andre som fisker fra land her. Ingen som jeg har sett iallefall.

Vinden ble nå så sterk at jeg ikke kom ut til de andre fiskene men det var liksom helt greit. På vei tilbake til bilen fikk jeg en på 2,3 kilo som ble ganske puslete i forhold. Jeg kunne nesten ikke vente til neste gang jeg fikk besøke de store gutta. Imorra var det svømming og klatrekafe med ungene på menyen før vi dro tilbake til basen i Auckland. Deretter hjem til vinteren… Kanskje det kunne være en bitteliten mulighet for en bittebitteliten morraøkt….

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer