Storkveite og kvalsafari

Erik og jeg tok oss fri på fredagen og kjørte ut til flytebrygga i vargsundet kvelden før. Turen ut fra Tromsø var nydelig med blikkstille stjerneklart vær og masse nordlys. Ytterst i kvalsundet, når det ikke fantes mer kunstig lys enn det vi hadde med oss, stoppet vi for å beundre nordlyset.

Kapteinen sto opp kl 06 og var i fiskinga før 06:30. Matrosen som var en smule trøtt kom sigende etterhvert. Kval, strømstille og vindstille gjorde at jeg mistet trua på de første goplassene så vi satte kursen langt utover. Der gikk det imidlertid tette snøbyger med sterk vind. Gammelsjø var det og. Så fiskingen ble vanskelig, men jeg rakk og få en stor torsk og ei 12 kilos kveite før vi la kursen innover igjen. Her var det tett i tett med knøl og spekkhuggere. Jeg begynte å lure på hva kveita syntes om alle spekkhuggerne og mistet trua her og. Nytt flytt til en fin kveitegrunne, men jeg hadde knapt stoppet før båten var omringet av et tyvetalls spekkhoggere. Det begynte å minne mer om en kvalsafari enn kveitetur… Nytt langt flytt som bare resulterte i mere kvalsafari. Men det var jo veldig flott å se de store dyrene på så nært hold.

En Knølkval viser sporden

En Knølkval viser sporden

DCIM100GOPRO

DCIM100GOPRO

Klokka var nå passert 12 og dagen gikk fort siden det ville være rimelig mørkt kl 4. Vi prøvde oss på litt kveitefiske igjen, men den lille vinden som hadde vært forsvant og strømskifte ga lite drift. Kveita kjente vi ingenting til. Jeg satte på goproen og filmet i 20 minutter. Snutten under viser en brukbar kveite som bare svømmer forbi. Dårlig bett.

Men når strømmen hadde snudd ble det god drift. Klokka var vel nærmere 2 når jeg sa på fleip til Erik at: «jaja, hadde vi no bare fått ei 100 kilos så hadde det jo vært helt greit». Så gikk det et lite minutt før jeg kjente at noe hadde tatt silda. Jeg strammet opp og gjorde tilslag og ble nesten dradd over bord før jeg fikk slakket bremsen. Utrolig hvor sterk ei 15 kilos kveite kan være… Kveita viste seg senere å være proppfull av melke. Gamle kveitefiskere sier at om de får ei bra hannkveite på høsten så setter de godt med bruk på samme plassen for da er det gjerne ei stor hokveite i nærheten.

Vel, det gikk vel ikke mer enn et minutt før Erik rapporterer at det er noe som har tatt silda hans. Han gjør tilslag og sveier litt. «Den er vel på størrelse med den du fikk», sier han, men så begynner den å gå…og gå… «Kanskje litt større…» Vi har nesten 2 knop drift og kveita går rett mot strømmen. Snøret raser ut i god fart så jeg sveiver fort opp og starter motoren. Når jeg har fått snudd båten opp mot strømmen roper Erik at det nesten ikke er snøre igjen! Han er nyfrelst kveitefisker og har nettopp kjøpt utstyret, inkludert en rull med 270 meter fireline. Men nå holder vi samme fart som kveita og Erik får etterhvert litt snøre inn på spolen. Jeg kjører i 5-6 knop og Erik får inn mer og mer snøre. Til slutt er vi over kveita som stopper helt opp. Når Erik begynner å løfte på kveita skjønner vi at dette er storkveite.

Stanga som Erik hadde kjøpt var av det veldig kraftige slaget. Og sånn sett sto den godt til mannen. Det kom godt med for nå ble det brytekamp. Erik løfter det han er kar om. Først skjer det lite, men så letter den fra botn og kommer sakte sakte opp. Jeg gjør klar spydet med to store trålkuler. De skal tåle 800 meters dyp uten å kollapse og har en oppdrift på 15 liter tilsammen. Så ser vi dyret der nede. Den er stor og halveis henger rett opp og ned, som storkveitene ofte gjør når de er kjørt. Det gjør det ikke akkurat så lett å sette kveitespydet. Men når den er neste oppe legger den seg flat og jeg kjører spydet rett gjennom magen hvor det er mist sjanse for å treffe bein. Kveita eksploderer og trålkulene forsvinner i dypet som små ørretdubber og Erik er nær ved å bli dratt over bord. Bremsen ble nok stilt litt stram under oppheisingen… Men så får vi oss en solid overraskelse. Trålkulene kommer opp uten kveita. Hva i svarte f… Jeg kjente jo at spydet gikk helt til bunns. Kunne den være så tjukk at det ikke gikk igjennom? Heldigvis så vi at jiggen satt som støpt i leppa på kveita – og de to treblekrokene var langt nede i svelget på kveita.

Så var det rykk tilbake til start. Erik løftet det han var mann om og på ny kom det noen få centimeter i slengen, men opp kom den. I mellomtiden hadde vi fått fatt i trålkulene og rigget spydet klart. Denne gangen kom den opp i horisontal stilling og jeg satte spydet lenger ut mot finnene der det er tynner. Storkveita slo med sporden så vassfokket sto over oss. Nå gikk det bare noen minutter før trålkulene kom til overflaten med kveita på slep og kampen var avgjort. Men mye arbeid gjensto.

Storkveita er sikret med diverse...

Storkveita er sikret med diverse…

Vi anslo den til rundt 150 kilo og da skulle det være mulig å dra den inn i båten slik som jeg og Sjur gjorde sist høst med ei på knapt 140 kilo. Det ble djæveltungt og etter en halvtime med harde tak, bannskap og svetting ga vi opp. Vi fikk haue inn porten men så var det stopp. Det ble et par timer tauing før vi var i kvaløyvågen. Der fikk vi lagt kveita på kaia og målt lengden til 214 cm flatt. Så heiste vi den over i et storkar og veide den rund. Vekta viste akkurat 180 kilo!

Fornøyd fisker!

Fornøyd fisker!

Kveita var tjukk!

Kveita var tjukk!

Sløying

Sløying

I magen på kveita var det restene av en stor torsk. Den var godt fordøyd men hadde nok vært 6-8 kilo når den ble spist.

IMG_2913

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Kveite på GoPro

Det gode kveitefisket fortsetter selv om det i går var litt slakkere enn turen i forrige uke. Vi sto på og fisket fra kl 06-19, men det var dårlig bett hele dagen bortsett fra 20 minutter midt på dagen når Erik fikk to feite fine høstkveiter på 42 og 44 kilo. Tre småkveiter på 10-15 kilo havnet og i båten.

Jeg monterte GoProkameraet på en havfiskebom med en stor fersk sild hengende en meter bak på samme måte som i fjor høst (halibut attack). Når jeg gikk gjennom 55 minutter med film så jeg 13 forskjellige kveiter. Mange små men også noen brukbare på 15-20 kilo. De aller fleste var bare borte å kikket litt på silda og fulgte etter en stund. Tre tok silda, men bare ei satte seg fast – den kommer i video nummer to og veide 12-15 kilo.

 

Her er noen bilder fra en fin dag på sjøen:

Sola kommer opp...

Sola kommer opp…

Fornøyd fisker:-)

Fornøyd fisker:-)

Litt blod blir det jo...

Litt blod blir det jo…

Resultatløst nedslepp på tur hjemover

Resultatløst nedslepp på tur hjemover

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Jigg vs. sild….

Hva liker kveita best – jigg eller sild? Selv har jeg kun fisket med sild i år og det har fungert godt. Jeg har brukt en agnskalle med det flotte navnet «Giant Jig Head. Blue Glamor«. Jeg bruker så to 4x owner treblekroker i størrelse 3/0 festet med 1,4mm nylon og stripset fast i silda. Når en kveite først tar dette sitter den som regel godt. Det virker dessuten å være langt mindre smånapping på sild enn på jigg. De som har fisket kveite med jigg vet at det enkelte (mange) dager kan være vanskelig å få kveita fast selv om de stadig napper og drar i jiggen. Andre dager når det er skikkelig bett dundrer den bare på jiggen og da sitter den godt om tilslaget er hardt nok.

Men hva liker kveita best om den får velge mellom sild og jigg? I dag hadde jeg med meg en meget erfaren kveitefisker, med mange hundre kveiter på samvittigheten og alle på jigg.

Forholdene var gode til tross for endel kraftige vindrosser. Det begynnte veldig bra for jiggen… Etter bare 10 minutters fiske er det en kveite som napper i jiggen, men den sitter ikke. Men den kommer fort tilbake og denne gangen sitter den. 1-0 til jiggen…

Den første tok jiggen. 150cm og skikkelig feit. Vekt: 55 kilo.

Etter nye 10 minutter sitter fisk nummer to på jiggen. En småkveite akkurat over minstemålet. 2-0 til jiggen. Hmm… jeg blir litt begymret på vegne av silda. Vi kjenner ikke mer på denne plassen og flytter til en plass med lite strøm men hvor dagens vindretning gir oss perfekte drift. Her går det bare noen minutter før jeg kjenner at noe holder i silda der nede. Jeg venter litt og senker stangtuppen, strammer opp og gjør tilslag. Det blir tungt i andre enden. Det er mye vind og kraftig drift så kveita er tung  men opp kommer den. Vi anslår den til 45 kilo. Etter et par nye drift hvor en kveite er frempå og snur jiggen uten å ta skikkelig smeller det til på silda igjen. En fin matfisk på rundt 15 kilo. Det er 2-2 og spenningen stiger i båten.

Her er stillingen 2-2 (den ligger en liten under den midterste kveita.

Her er stillingen 2-2 (det ligger en liten under den midterste kveita).

Så blir det stille noen drift før en kveite terroriserer jiggen i flere minutter med mange smånapp. Den holder stadig igjen jiggen uten å ta ordentlig. Kanskje et jiggskifte er tingen og vips er jiggen oppe i båten for utskifting. Da smeller det til hos meg! Jeg har mye snøre ute på grunn av sterk drift og kveita gjør det enda verre med å gå bakover og over en liten topp. Snøret slites mot bunnen. Ergelig for kveita som svømmer rundt med et juletre i kjeften. Og stillingen er fortsatt 2-2.

Vinden øker på så vi flytter oss til et mer beskyttet sund. Her stillner det helt av både med kveite og vind. Det lir godt utpå ettermiddagen og det nærmer seg hjemtur. Så kjenner jeg plutselig at noe har tatt silda. Det smånapper og drar forsiktig. Jeg senker stanga, kjenner at det er tyngde og dryler til. Det er bom stopp og jeg kjenner med en gang at denne er stor. Kveita gir store tunge og seige rykk før den går på flere tunge utras. Men etterhvert kommer den opp og havner på dekket. Det viser seg at det kun er den ene kroken på den ene treblekroken som sitter i leppa på kveita. Men Ownerkroker i 4x bøyer seg ikke! Silda vinner 3-2 over jiggen:-)

En solid kveite på 174cm avgjør kampen i favør av silda:-)

En solid kveite på 174cm og 73kg avgjør kampen i favør av silda:-)

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Vannkvaliteten på New Zealand

Alle som har besøkt New Zealand har nok lagt merke til det store antallet med sauer og kyr/okser. Og de som har besøkt NZ flere ganger har sikkert også lagt merket til at det blir mer kyr på bekostning av sauer. Problemet med denne omleggingen fra sau til melkeproduksjon er at melkeproduksjon krever en langt mer intensiv drift enn sau – og dette går sterkt ut over vannkvaliteten. Mange steder tas det også så mye vann ut av elvene at de i perioder tørker helt ut (kjør sørover fra Christchurch om sommeren. Flere elver er helt tørrlagt…). Grunnvannsnivået er også svært lavt flere steder, og kanskje særlig i Canterbury.

Kyr krever altså langt mere gjødsling enn sau – og de driter veldig mye. En ku har like mye avføring per dag som 14 mennesker. I dag finnes det cirka 10 millioner kyr/okser på NZ som dermed driter like mye som 140 millioner mennesker. Kyrne går som kjent ikke på toalettet. De driter der de står. Noen ganger rett i elva, men vanligvis på jordene der de beiter. Mye av driten og næringssaltene den inneholder blir vasket ut i elver og vann og bidrar sterkt til forurensning både med koliforme bakterier som gjør det farlig og bade i vannet og det gir overgjødsling som ødelegger elevene og ørreten forsvinner.

Oddvar og jeg har tilsammen besøkt NZ et tyvetalls ganger de siste 15 årene og har sett hvordan galskapen har utviklet seg. Vi skrev derfor en artikkel om vår frustrasjon som vi sendte til aviser på NZ. Foreløpig er den trykt i Dominion Post som er den 2. største avisa der nede og den gis ut i Wellington der politikerne sitter. Artikkelen ble plukket opp av Stuff og har gitt en god del debatt og mange likes. Artikkelen og kommentarene kan leses HER.

Derek Grzelewski har også skrevet en meget god historie om samme problemstilling. Den kan leses her: Saving trout country – the full story. Anbefales!!!

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

NZ 2015

Jeg har en utrolig grei kone. Til tross for tre små unger som krever sitt har jeg fått velsignelse for et nytt NZ eventyr utpå nyåret. Takk Marit!

Denne gangen blir det kun Nordøya hvor Oddvar og jeg skal utforske utilgjengelige jungelelver. Vi har lagt ned mye arbeid på internettet for å finne de beste elvene (stor fisk, lite folk og uberørt natur) – og ikke minst hvordan vi skal kommer oss inn til godbitene. Om forholdene tillater det satser vi på 3-4 dagers turer langt inn i villmarka. Elvene vi har valgt ut er relativt små med krystallklart vann, jungeltrerreng og stor brunørret. Avreise: 26 Januar 2015. Da skal sikadene være godt i gang, sommerværet er på sitt mest stabile og Kiwiene er tilbake på jobb etter ferien sin:-)

20140804-161150-58310204.jpg

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Lake O i New Zealand Trout Fisher

Når jeg traff Peter i Rotorua i vinter avtalte jeg å skrive en artikkel til magasinet hans om Lake Otamangakau. Med tillatelse fra Peter kan bladet nå lastes ned her: 145. Artikkelen starter på side 24:-)

Skjermbilde 2014-07-24 kl. 22.43.30

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Litt film fra Lake O.

Det er ikke så lett å filme når man fisker alene – og helst vil man jo konsentrere seg om fisket – men her er iallefall noen klipp fra en magisk dag på Lake O. Jeg mistet de tre første fiskene, men etterhvert fikk jeg en vakker brunørret på 3,3 kilo. Filmen kan sees på Vimeo ved å trykke akkurat her.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar