HOOK-UPS!

Det er mye som kan sies om fluefiskets gleder. Fine naturopplevelser, bålkos, teltliv, kokekaffe, kameratskap, god mat, bla, bla, bla. MEN, det aller fineste lille øyeblikket er når en fisk tar flua. Og best er det når alt er synlig, inkludert sekundene før og ikke minst like etter når tilslaget sitter og fiskens tyngde kjennes helt ned i korkhåndtaket.

Da vi besøkte fjellelvene på nordøya i februar opplevde vi mange situasjoner som enda sitter godt i hodet. Med nytt fotoutstyr og telelinse var jeg rimelig motivert til å fange slike gyldne øyeblikk på film,  men det var ikke alltid like lett. Noen ganger fisket vi hver sine kulper og kunne ikke filme hverandre. Noen herlige situasjoner under blindfisking med sikade sitter også godt i hjernebarken, men fordi fisket var nettopp blindt og fordi det gikk med mange kast for hver fisk var det ikke mulig å filme disse heller. Andre ganger lå kameraet (eller telelinsen) i sekken, eller det var vanskelig å komme i god posisjon for filming. Og noen ganger (ofte) hadde vi ikke tid til å vente på at kompisen skulle komme seg i posisjon for filming. Adrenalinet boblet og gjorde det vanskelig å holde igjen kastet – kanskje ville fisken flytte på seg eller plutselig og helt uten grunn bare slutte å spise. Men likevel, noen hook-ups fikk vi heldigvis på film (ps: trykk på filmtittelen og gå rett til vimeo for å se den i HD):

 

Publisert i NZ 2015 | Legg igjen en kommentar

Oppsummering NZ 2015

På denne NZ turen hadde vi bestemt oss for to ting: Vi skulle utforske nordøya nærmere og vi skulle langt vekk fra veien og langt ut i busjen for å finne mest mulig uberørte elver. Fiskepresset fra turisfiskere som oss selv har etterhvert blitt vel høyt på sørøya. Selv om fiskere vanligvis er hyggelige folk vil vi helst ikke treffe de i elva. I områdene med høyest fiskepress blir også ørreten preget. Går man i fotsporene til andre fiskere står mange fisker bare å sturer eller de har gjemt seg helt.

Med unntak av en dag i Lake O, fisket vi derfor kun backcountry elver, det vil si elver som er mer eller mindre utilgjengelige, langt fra vei og som renner gjennom nativ bush. De fire elvene vi fisket var alle mer utilgjengelige. To av elvene tok det 3-4 timer å gå inn til – og det i veldig tøft terreng, den tredje tok det over 8 timer å gå til og den fjerde var så langt oppe i fjellene (flere dagsmarsjer) at vi leide helikopterskyss. Terrenget i alle elvene var ekstremt tungt med mye store steiner, krevde utallige kryssinger og hadde trange kløfter som det oftest ikke var mulig å forsere uten å svømme eller å klatre høyt opp og forbi i den tette og ekstremt bratte skogen. Flere ganger når vi var rimelig utslitte og var i ferd med å kjøre oss helt fast i kløfter og bratt skog, lurte vi nok litt på hvorfor vi ikke fisket en av de mange gode elvene nært  vei og kaldt øl…

DSC04427

På grunn av det tunge terrenget, men også fordi vi brukte lang tid på kulpene vi fant fisk i, kom vi oss ofte ikke mer enn 2 km oppover elva i løpet av en hel fiskedag. Vi skulle derfor gjerne hatt noen flere dager i hver av elvene. Samtidig er været i disse fjellområdene svært variabelt. Det er sjelden mer enn tre dager med fint vær etter hverandre. På våre knappe to uker i fjellene opplevde vi to flash floods hvor elvene mer enn 20-doblet seg på minutter og flere dager med voldsomme vindkast. Ikke helt ufarlig noen av delene. Disse ekstreme værforholdene og det tunge terrenget bidrar nok sterkt til det lave fiskepresset (vi traff rett og slett ingen andre fiskere) og det gjør selvfølgelig planlegging av turer hit temmelig vanskelig. Her kan en veldig fort ende opp med både regn, flom og storm.

DSC04817

Det var relativt lite fisk i alle elvene (vi så vanligvis bare 10-15 fisk i løpet av en hel fiskedag) så det ble mye gåing og svetting mellom hver fisk vi fikk på land. Samtidig satte vi veldig stor pris på de fiskene vi fikk. De var også store. På de hele fiskedagene vi hadde (mange dager ble halvert på grunn av flom, vind, og gåing) fikk vi omtrent tre fisk hver med en snittvekt på 2,5 kilo og fisk under 2 kg så vi nesten ikke snurten til. Omtrent halvparten fikk vi på tørrfluer og resten på små pt-nymfer hengende en liten halvmeter under tørrflua. Noen få ble også tatt på sikader, men det var overraskende lite futt i sikadene i år i dette området.

IMG_1164

Det er meget dårlig med mobildekning på NZ, og spesielt i busjen, så vi hadde med oss en InReach SE (kjøpt etter anbefaling fra NRK), en satelittdings med to-veis kommunikasjon. Koblet opp mot en app (Earthmate) fungerte den godt for holde kontakten med omverdenen via korte meldinger (opptil 160 tegn). Eilif holdt oss oppdatert på værmeldinger og vannstand og når vi slo leir sendte vi ut en standardmelding til nærmeste familie med eksakt posisjon. Fra helikopterpiloten vår fikk vi og en viktig beskjed: «possible heavy falls will pick you up tomorrow morning». Vi befant oss da midt i en kløft hvor vi også hadde satt opp teltene nært elva. Skumle greier, men greit å få beskjed. Hadde vi blitt utsatt for beinbrudd eller noe sånt ville vi kunne sendt meldign til piloten eller sendt SOS. Så en fin sikkerhetsdings er det.

Før turen kjøpte jeg nytt kamera (Sony a6000 med to kitlinser). Et relativt lite og lett kamera som jeg hadde hengende mye rundt halsen, også under mengder med elvekryssinger. Det var litt risikosport, men skal man bruke kameraet må det være lett tilgjengelig og heldigvis datt jeg ikke i elva:-) Kvaliteten på bilder og video er jeg veldig godt fornøyd med. Stativ kunne vært veldig bra til bilder med lang lukkertid. Og ikke minst til video med telelinse som ofte ble litt humpete. Men samtidig ville det nok vært veldig vanskelig å finne godt fotfeste til stativet i den steinrøysa vi tross alt fisket i hele tiden.

Takk til Eilif for værmeldingstjeneste. Takk til våre lokale kjentmenn som har gitt mange verdifulle tips. Og tusen takk til den utrolig greie kona mi Marit som ga meg tre uker fiskefri til tross for tre viltre småunger som krever sitt!

Publisert i NZ 2015 | 2 kommentarer

Naboelva

Etter å ha vadet elva og funnet stien over til naboelva bar det oppover i den bratte skogen. Etter en liten halvtime med svetting var vi tilbake 50 meter lengere opp i elva enn der vi startet og ca 40 meter fra hytta hvor vi hadde overnattet. Vel, det viste seg at stien var lagt langt opp i skogen for å komme over et slip (jord/steinras). Hadde vi krysset elva bittelitt lengre opp hadde vi spart den skogsturen. Jaja, vi startet på nytt oppover skogen. Stien var tydelig nok, men Les hadde advart oss om at den nok kunne forsvinne når vi hadde passert toppen og var på vei ned igjen mot elva på andre siden. Etter en god time svetting nådde vi toppen av åsryggen. Været var helt nydelig og vindstille. Klokka var passert lunsj og vi burde jo vært i gang med fisket. IMG_1153-0 Men det skulle gå enda et par timer før vi var ved elva. Stien forsvant selvfølgelig. Vi tenkte det var lurt å følge en liten bekk ned til elva, men den ble selvfølgelig ganske stor og endte opp i en bratt kløft. Det var bare å klatre tilbake og opp på kanten. IMG_1154-0 IMG_1155-0 Nedstigningen til naboelva var selvfølgelig mye brattere i virkeligheten enn på kartet. Det er ingen snarveier på NZ! Men til slutt kom vi oss ned. Det var blitt godt utpå ettermiddagen og i den bratte elvedalen hadde sola sluttet å skinne. Vi fisket oss en liten time oppover. Fine kulper men ingenting å se. Men det ble en fin kveld med bålkos på elvebredden. IMG_1120 Jeg prøvde meg og på litt foto med lang lukkertid (stativet lå forresten i bilen under hele NZ turen. For tungt å bære…). IMG_1125 IMG_1082 Plutselig hadde vi også en hjort på besøk. Flotte dyr! IMG_1121 Været så meget bra ut for morradagen, men vi var ikke veldig optimistiske etter den resultatløse ettermiddagsturen. Men med ca 7 timer å gå for å komme til veien måtte vi gjøre et skikkelig forsøk. IMG_1117 Sola kom ikke ned til elva før nærmere halv ti neste morra så det ble god tid til kaffedrikking. Vi hadde nå veldig lite mat igjen og frokosten besto av en liten porsjon med havregrøt og en kopp te med honning. Det eneste vi hadde igjen var to små pakker nudler, litt pasta og kaffe heldigvis. Men før vi startet den lange hjemturen måtte vi ta en titt oppover elva. Om det var fisk ville den i allefall være lettere å spotte med sola som nå sto høyt på himmelen. Og sannelig – i den første skikkelige kulpen sto det to store fisker og svingte fra side til side – skikkelig beiting. IMG_1173 IMG_1332 IMG_1333 Oddvar prøvde seg på den første. Den tok nymfa, men akkurat i samme øyeblikk glei Oddvar på steinen han sto på og tilslaget ble ganske lurvete. Fisken pilte avgårde. Men fisk nummer to beitet videre. Den tok nymfa mi på første kastet, men jeg hadde for mye slakk på snøret så den satt heller ikke. Hmm dårlig start, men store fisker i tre-kilosklassen lovet bra.

I den neste kulpen sto det og to fine. Oddvar prøvde seg på den nederste men så nok skyggen av fortommen og vil ikke ta. Etter å ha avvist et par fluer til jagde den den andre fisken rundt hele kulpen et par ganger før den forsvant. Den andre stilte seg imidlertid opp på plassen sin igjen og tok en liten tørr Adams i et sakte-kino-slurp og Oddvar kunne etter hvert håve en fantastisk flott og feit fisk på 3,4 kg. Vi brukte hele dagen på å fiske 2 km elvestrekk. Det var ikke veldig mange fisk men de vi fant var veldig fine. De tre største var alle på godt over tre kilo og de tok tørt:-)

IMG_1175 IMG_1161 IMG_1163 IMG_1178 IMG_1164 IMG_1338 IMG_1336 Elva var så fin og fisket så godt at vi helt glemte at vi hadde tenkt og gå til veien samme dag. Mat hadde vi jo heller ikke så mye av. Løsningen ble å ta en «liten» matfisk som vi kunne spise til middag og helst også til frokost før vi startet på den lange turen til veien. Vi tok den minste vi fikk. Det var en ekstremt feit fisk på 2,4 kilo. Vi var helt enig om at det er den desidert beste ørreten vi noen sinne har spist! Grei kjøttfarge! IMG_1222 Utpå ettermiddagen gikk sola ned i dalbunnen, spottingen ble vanskelig så vi ruslet veldig fornøyd tilbake til teltleiren og den fine bålplassen. Vi var tilbake litt før kl sju, rimelig sultne etter en dag uten mat bortsett fra den beskjedne frokosten. IMG_1119 Vi spiste den ene fileten til middag med litt nudler og litt pasta til. Helt himmelsk! Morran etterpå pakket vi leiren og fisket oss 2-3 kilometer nedover elva. Til tross for nydelige kulper og gode spotteforhold så vi kun 1 fisk. Det tok oss 7 timer å gå til veien. Til slutt fikk vi haik med to sveitiske jenter som kjørte alt for fort i den sterke vinden. Den lette camperbilen holdt på å blåse av veien flere ganger. Småskjelvne ble vi satt av i en liten by sånn at vi kunne ta taxi opp i dalen der bilen var parkert. Men først måtte vi en liten tur på Burger King hvor de aller største burgerne gikk ned på høykant en etter en.

Publisert i NZ 2015 | Legg igjen en kommentar

More tramping, a flash flood and a few good trout

Etter hviledagen ved Lake O, var vi klare for nye eventyr i fjellene. For å komme oss inn til det antatt beste partiet av denne elva hadde vi to muligheter: Gå i elva som i sine nederste deler hadde mange kløfter som bare er mulig å forsere ved lav sommervannstand hadde vi fått beskjed om. Alternativet var å følge en sti som gikk i åsen over elva. Vi hadde og fått tips om at det var mulig å «slippe seg ned» til elva etter den første og vanskeligste gorgen. Det var bare å følge en sti som startet ved et stort tre (men hvor stort er egentlig et stort tre?). Vi var litt usikre på om elva egentlig holdt lav sommervannstand og var ikke særlig lystne på å svømme med full oppakning på ryggen så vi valgte stien.

Det store treet fant vi selvfølgelig ikke. Så der gikk vi høyt over elva og så ned på den ene fantastiske kulpen etter den andre. Det var bratt som bare juling ned til elva som slynget seg mellom 100 og 200 høydemeter lenger nede. Stien var den tyngste vi opplevde på hele turen. Hvor mange høydemeter vi gikk opp og ned i løpet av de få kilometerne vet vi ikke men mange var det.

IMG_1053
Etter tre timer var vi nesten fremme ved DOC hytta hvor vi skulle overnatte. Terrenget hadde også blitt litt slakere så vi tok sjansen på å slippe oss ned til elva. Vi brukte 3-4 timer på å fiske oss opp til hytta. Fine kulper men ikke veldig mye fisk å se bortsett fra en diger mørk ørret som sto nederst på brekket i en stor kulp. Oddvar serverte den det beste fra flueboksen men den rørte seg ikke.

IMG_1057

IMG_1059
Vi blindfisket med sikader og store tørrfluer og fikk etterhvert et par feite tokiloskubber hver. Jeg har knapt drevet med blindfisking på NZ tidligere – kun fisket på ørret jeg kunne se. Jeg har nok tenkt at blindfisking er litt annenrangs i sammenlignet med sight-fishing. Men det er jammen gøy å følge en stor tørrflue som flyter nedover en fin strøm for så å bli slukt av stor ørretkjeft!

Vi hadde som forventet hytta for oss selv. Ikke mange som ferdes her inne så vi breiet oss utover. Vi hadde med både kylling og biff, men sistenevnte fristet mest så kyllingen fikk vente til dagen etterpå. Utpå kvelden begynte det å regne. Litt bekymringsfullt med tanke på vannstanden i elva…

I 12 tia på natta fikk vi besøk. To jegere, far og sønn som var på sin første hjortejakt. De hadde gått den samme kronglete og bratte stien som oss i mørke!

IMG_1080
Vi våknet til flash flood dessverre. Sjekk av vannstand i ettertid viste at vannvolumet i elva ble omtrent 30-dobblet i løpet av 15 minutter en gang på morrakvisten. Det var bare å koke mer kaffe og håpe det hadde sluttet å regne i headwaters. Vi hadde trivelig selskap av jegerne som ikke kom seg til en «feeding patch» som lå litt lenger opp i dalen og på andre siden av elva. Det ble mange historier fra busjen. Kiwiene og særlig jegerne er ekstremt tøffe!

Vi sjekket stadig elva og den sank, men det gikk sakte synes vi. En verdifull fiskedag var i ferd med å gå i vasken. Men i 2-3 tia syntes vi elva var kommet ned på et fiskbart nivå så vi pakket sekkene og fulgte stien et par timer oppover før vi begynte å fiske. Elva var nå klar og fin og fullt fiskbar. Flere nydelige kulper var tilsynelatende fisketomme før vi kom til flere kulper på rad med to store fisker i hver kulp. Utrolig spennende og vi fikk et par store flotte fisker hver før vi nådde neste DOC hytte utpå kvelden.

IMG_1109-0

IMG_1106-0

IMG_1099

IMG_1101
Elva videre gikk nå rett inn i en bratt kløft. Her skulle fisket være fantastisk bare man kom seg inn gjennom de første juvene.

På hytta var det to lokale turgåere, også de far og sønn. Det var rimelig kaldt og rått ute så det gjorde godt å komme inn i hytte med fyr i ovnen. Les, som faren het, kunne fortelle om en sti som gikk over en bratt åskam til en spennende naboelv. Hmm det var jo interessant men vi hadde lite mat igjen, spesielt ettersom kyllingen som Oddvar hadde i sekken var blitt sur i løpet av dagen. Jeg hadde jo kjent en mistenkelig eim når jeg gikk bak han, men tenkte vel bare at det var den bratte stien som gjorde at det røynet litt ekstra på her og der….

Vi sto opp til vindstille, blå himmel og sol. Vi prøvde først å komme oss inn i kløfta med de store fiskene, men det ga vi opp. Jeg vadet til jeg hadde iskaldt vann i armhulene og så at det ble litt dypere fremover. Å søvmme med oppakning var uaktuelt.

IMG_1115
Før vi bega oss over til neste elv tok vi en titt i en litt bortgjemt dyp kulp som lå bare 50 meter fra hytta. Der svømte det tre store fisker. Vi snek oss inn i skyggen på andre siden mens vi planla hvordan vi best kunne lure minst en av de samtidig som vi filmet det hele. Jeg fikk prøve meg på den første som hadde spiseruten sin nærmest der vi sto. Oddvar dirigerte og ga beskjed når jeg kunne kaste uten og skremme de andre. Etter flere fluebytter tok den en bitteliten fasannymfe. Den gikk helt amok og hoppet og spratt før jeg fikk dratt den ut av kulpen og inn i håven. En fin fisk på nesten tre kilo.

IMG_1132

IMG_1133

IMG_1131
Etter all plaskingen ble vi overrasket over å se at den ene av de to andre fiskene fortsatt beitet ufortrødent videre. Oddvar rigget seg til med samme nymfe som jeg hadde brukt og til slutt tok også denne fisken.

IMG_1141
Det ble mye nærfilming av krusende ørret, hook-up og hopp og sprett. Etter å ha spist det siste vi hadde igjen av brød krysset vi elva for å finne stien over til den spennende naboelva.

Publisert i NZ 2015 | 3 kommentarer

Otamangakau

Mens vi ventet på lavere vannstand i fjellelva vi skulle inn til tok vi en overnatting ved favorittvannet mitt, Lake Otamangakau. Fin teltplass der. Jeg lekte guide for Oddvar som ikke har fisket Ota før. Vi rakk en liten tur i innløpskanalen, men spottingen var vanskelig. Vi så likevel flere stooore sporder og ryggfinner på fisk som gikk under gresstustene. Oddvar hadde en som tok på en grønn wolly bugger men den ville ikke bli med inn.

IMG_1249
Mens jeg lagde middag i skumringen tok Oddvar noen kast med en grønn wolly bugger bare fem meter fra teltene. Etter bare et par kast dundret det på en smellfeit 2 kilos brunørret. Kult.

IMG_1273
Været var nydelig så vi satte kun opp innerteltene våre. Flott og ligge og se på melkeveien før vi sloknet:-)
Det ble en litt sein start dagen etterpå. Det var nemlig svinkaldt, med is på bil og vadere.

IMG_1274
Men vi kom oss etterhvert i siget. Vi fant plutselig tre store brunørreter som kruset en meter fra land, men de lot seg ikke lure av corixaen selv om vi veldig tydelig kunne se at de beitet heftig.

IMG_1279
Vegetasjonen er rimelig tett her og til tider tung å forsere. Oddvar gikk seg litt vill mellom tui tui gress…

IMG_1270
Mens vi snek oss langs bredden kom vi over en stor fisk tett på land. Oddvar la agnet ut mens jeg filmet. Den digre fisken kom sakte mot corixaen knapt 2 meter fra der jeg sto og jammen tok den ikke! Tilslaget var perfekt og fisken gikk helt bananas med hopp og sprett og lange utras. Det så stygt ut en stund, men Oddvar fikk den etterhvert i håven. Den var diger og dro vekta helt ned til 3,8 kilo!

IMG_1264

IMG_1262
Været var fortsatt nydelig og utsikten mot vulkanfjellene var flott.

IMG_1239
Vi snek oss videre og denne gangen var det min tur. En smellfeit kubbe på nesten tre kilo lot seg friste av corixaen:-)

IMG_1297

IMG_1294
Etterhvert økte vinden på og spottingen ble vanskeligere. Jeg labbet til knes i gjørme langs en fin bukt og fant plutselig 7-8 store som beitet infernalsk. De tok og corixaen flere ganger men ble ikke kroket når jeg gjorde tilslag. Frustrerende men til slutt var det en som satte seg fast. Nydelig fisk på nøyaktig 3 kilo. Et par av de andre som svømte rundt var større men jeg fikk de ikke fast. Oddvar fikk seg også en fin kubbe på sin ekspedisjon. Utpå ettermiddagen pakket vi sammen og gjorde oss klare til neste eventyr i busjen.

Publisert i NZ 2015 | Legg igjen en kommentar

More back country

Værmeldingen var dårlig for området vi befant oss i så vi hoppet i bilen og kjørte 5 timer med et håp om bedre forhold. Det hjalp vel bare sånn passe. For å komme inn til denne elva måtte vi gå tre timer med mye opp og ned men gjennom flott nativ bush. Vi kom frem til et slags skur i betong med vindusåpninger uten vinduer. Døra manglet og. Den desidert styggeste «hytta» vi har sett på NZ. Men den skulle vise seg å bli god å ha…

Vi gikk bort til elva som var liten og krystallklar. Sikadene hadde surret i skogen på vei oppover så vi startet med det i enden av snøret. Jeg gikk et par hundre meter nedover og fisket meg opp mot Oddvar som hadde funnet en lang fin kulp. I løpet av 15 minutter skjedde det mye. Først mistet vi begge fin fisk i tokilosklassen. Så kom det en såkalt «flash flood». Elva gikk fra liten og klar til sjokoladefarget og steg en halv meter på under fem minutter. Etter ti minutter hadde den steget 70 cm og var helt ufiskbar. Det hadde nok regnet tungt i headwaters. Når vi sjekket vannstanden etter at vi kom ned viste det seg at vannvolumet ble 10-doblet i løpet av 15 minutter. Et skremmende godt eksempel på hvor utrolig fort slike flash floods kan oppstå. Og vi var veldig glad vi ikke befant oss i en trang gorge – som vi gjorde mye på forrige tur…

Det var enda tidlig på dagen men det var ikke annet å gjøre enn å rusle bort i det trasige skuret. Det blåste etterhvert opp noe helt kollosalt og det var vanskelig å stå oppreist i vindkastene. Inne i betongskuret satte vi opp innerteltene våre for ikke å bli plaget av mygg på natta. Vi kunne høre når vindkastene kom. Det var nesten som om et fly kom inn for landing rett ved. Utpå natta våknet jeg av at teltet flyttet på seg på grunn av vinden som blåste inn gjennom vinduer og dør!

IMG_1039
Dagen etterpå var elva sunket betraktelig så vi pakket sekkene og fortsatte oppover. Været ble etterhvert helt strålende og kulpene var fine.

IMG_1024

IMG_1025

IMG_1023
Elva var fortsatt litt farget etter flommen og det var vanskelig å se fisk så vi blindkastet med sikader. Det var også veldig spesielle vindforhold. I det ene øyeblikket var det minst stiv kuling nedstrøms, så helt stille i noen sekunder før kulingkastene dundret oppover elva. Så her gjaldt det å kaste når det var vindstille! Mens jeg sto der og kastet i blinde kom det plutselig opp et stort gap og slafset i seg sikaden. Flott fisk og vi fortsatte optimistisk oppover mens elva klarnet og spotteforholdene ble bedre selv om vinden fortsatt gjorde kastingen vanskelig. Vi brukte hele dagen på å fiske oss opp til en hytte øverst i dalen. Vi fikk flere veldig fine og velfødde fisker hver og var godt fornøyd med dagen.

IMG_1011

IMG_1014

IMG_1009
Vi tok også en fin matfisk (som hadde spist en stor sikade). Den ble selvfølgelig fisket med sikade:-)

IMG_1021

IMG_1022

IMG_1037
Hytta øverst i dalen lå oppe i siden med fin utsikt. Dagen etterpå begynte vi på den lange tilbaketuren. Vi stoppet et par ganger og fisket på vei ned men vindkastene var så kraftige at vann og sand ble virvlet opp og blåst nedover elva. Her var det bare å komme seg til bilen. Seks timer tok det så god trim.

IMG_1036

IMG_1034

IMG_1035

IMG_1042

IMG_1040

Publisert i NZ 2015 | Legg igjen en kommentar

North Island back country

Den første turen ut i nordøyas ville og uberørte natur hadde vi brukt veeeeldig mye tid på å planlegge – først til å finne frem til en sånn perle. Tips fra ulike hold ble sammenholdt, kart lest ut og inn, opp og ned og frem og tilbake. Ikke minst for å finne frem til denne elva. Og elva levde opp til forventningene og mye mer til.

Det er fryktelig langt og bratt inn til denne elva så vi bestemte oss tidlig for å investere i en helikoptertur. Det er dyrt men denne gangen var det verdt pengene, spesielt når vi skulle ut igjen…

IMG_0906

Vi brukte første dagen på å fiske oss opp til en liten hytte. Været var nydelig med vindstille og sol, men terrenget var tøft og vi måtte på en skikkelig klatretur for å komme oss forbi en gorge. Svømme 100 meter oppstrøms med ryggsekker var ikke særlig fristende. Vi fant stort sett en stor fisk i hver kulp, men de var ikke særlig på hugget tidlig på dagen. Vi blåste også 3-4 sjanser med for raske tilslag før Oddvar traff med tilslaget.

IMG_0903

En nydelig fisk havnet en kjapp tur i håven før den fikk friheten tilbake.

IMG_0915

Elva var bare helt utrolig vill og flott. Bratte dalsider og krystallklart vann. Etterhvert satt tilslagene bedre og flere nydelige fisker var en tur innom håven. Rett før vi kom frem til hytta fikk jeg en kilosfisk som ble med til middag.

IMG_0908

IMG_0909

IMG_0930

IMG_0927

IMG_0918

IMG_0902

IMG_0949

IMG_0950

IMG_0951

IMG_0952

Etter en god kopp kaffe kom vi oss på elva neste dag. Planen var å fiske oss oppover og overnatte minst to netter i telt. Helikopterpiloten Peter hadde heldigvis pekt ut de to eneste teltplassene some fantes oppover de to neste dagene. Elva ble bare mer og mer kronglete etterhver som vi fisket oss oppover. Men flott var det og vi fant stadig en ny fisk å kaste på. Tørrfluer tok de og:-)

IMG_0913

IMG_0944

IMG_0941

IMG_0942

IMG_0939

IMG_0914

IMG_0937

IMG_0940

IMG_0943

IMG_0936

Men så kom vi til en gorge vi forsåvidt hadde fått beskjed om. Den var cirka 100 meter lang og enten måtte vi svømme ellers så måtte vi klatre 200 høydemeter opp før vi følgte sammen høyden noen hundre meter og deretter slapp oss nedover bratta igjen. Det ble en svett tur inne i den bratte tjukkskogen. Etter to timer var vi nede igjen og hadde altså unnagjort 100 meter av elva. Puh!

IMG_0948

IMG_0977

IMG_0978

Det var godt å være forbi den kløfta og vi koste oss videre oppover med råe omgivelser og fisker. På den første teltplassen ble møtt av ville geiter:-) Det fine været fortsatte neste dag også. Men elva ble stadig mer krevende. Digre kampesteiner måtte forseres og elva måtte krysses til stadighet.

IMG_0965

IMG_0957

IMG_0967

IMG_0968

DCIM100GOPRO

IMG_0997

IMG_0969

IMG_0970

IMG_0971

IMG_0995

IMG_0972

IMG_0985

IMG_0983

Etterhvert ble været gråere og Peter gir oss beskjed på satelittsenderen at vi muligens må hentes ut snart. Det kan være direkte livsfarlig og oppholde seg i trange elvedaler her på grunn av såkaldte flash floods hvor elvene kan stige mange meter på minutter.

IMG_1003

IMG_1001

IMG_1002

IMG_0998

DCIM100GOPRO

Vi fisker litt til, men når ikke frem til den siste teltplassen så vi ender opp med å sette teltene på en grusbanken en halv meter over elvenivået. Ikke akkurat etter boka… men vi bytter på å holde vakt og morran etterpå kommer Peter med helikopteret og plukker oss opp. Det er meldt possible heavy falls. Det kom ikke den dagen men tre dager senere kommer det en flash flood som i beste fall hadde gjort oss værfast i jungelen…

IMG_0999

Publisert i NZ 2015 | Legg igjen en kommentar